Skip to content

Måned: desember 2015

Ord som sladrer

Det har seg slik at jeg en gang hadde en blogg på dette domenet.

Når jeg legger ord på et papir eller klistrer dem opp på en skjerm legger jeg ned noe av meg selv. Det høres ut som en klisje. Det er en klisje, nettopp fordi det er sant. I enhver sammensetning av ord, selv når du skriver et enkelt ord, spegler disse tegnene og sekvensen de kommer i: Deg.

De gjør at folk som leser det du skriver, leser deg. De får et innblikk i hvem som var vennene dine på skolen, hva som gjør deg virkelig sint, hvor mange kontinenter du har besøkt og hva du jobber med. Ordene du skriver gjenspegler dine erfaringer, din tro, dine verdier og dine tanker. Skrivefeilene dine røper om tvil, usikkerhet og selvtillit. Ordvalgene dine avslører hva du tenker om deg selv og den som skal lese. Jeg kan bruke vanskelige ord i håp om å fremstå som smartere enn jeg er eller bruke veldig enkle ord fordi jeg tror at leseren er dummere enn meg. Du tenker kanskje ikke over dette, men mye forekommer selv om det går over hodet til både skriver og leser.

Jeg har et slikt dokument som forteller hvem jeg har vært opp gjennom de siste åtte årene. Det var tidligere denne bloggen, men er tatt ned til fordel for noe nytt. Det er ikke det at jeg må skjule hvem jeg var, men at jeg har behov for å vise hvem jeg er og vil bli.

Så jeg prøver meg med blanke ark. Jeg håper å fylle disse arkene med tekster av varierende sjanger, alt etter hva som faller meg inn eller hva som faller ut av meg. Kanskje sporadisk. Kanskje regelmessig. Så kan du lese denne teksten om og om igjen, intill det kommer noe nytt, og finne ut hvem jeg er i dag.